Bibliotekets comeback: Utlånstallene som overrasker

Folkebibliotekene lånte ut 22,5 millioner fysiske bøker i 2025 – opp 8 prosent fra året før. Det er den største økningen på 15 år og snur en lang nedadgående trend. Vi har undersøkt hva som driver comebacket.

Barnebøker er den store driveren med 34 prosent vekst. Foreldre strømmer til bibliotekene med barna sine, tiltrukket av gratis tilgang og arrangementer som lesestunder og barneteater. Flere bibliotek har pusset opp barneavdelingene.

Krim er den nest største kategorien med 12 prosent vekst. Nordisk noir holder seg populært, og bibliotekene er flinke til å ha bestselgerne tilgjengelige raskt etter utgivelse. Reservasjonskøene for Jo Nesbø og Anne Holt kan være lange.

E-bokutlån stagnerer derimot på 3,2 millioner – omtrent samme nivå som i 2023. Teorien om at digitalt skulle ta over, har ikke slått til. Mange foretrekker fortsatt fysiske bøker, særlig til lesing for fornøyelsens skyld.

Bibliotekets rolle har også endret seg. Moderne bibliotek er like mye møteplass som bokhylle. De tilbyr kurs, arbeidsplasser, arrangementer og et gratis sted å være. Besøkstallene har økt mer enn utlånstallene.

Deichman i Oslo er et eksempel. Det nye hovedbiblioteket i Bjørvika har hatt over 2 millioner besøkende siden åpningen. Det er blitt en turistattraksjon og en sosial hub for oslofolk.

Utfordringen er finansiering. Kommunebudsjettene er stramme, og mange bibliotek har måttet kutte i ansatte og åpningstider. Paradoksalt nok kommer veksten i utlån samtidig som ressursene krymper.