
Norsk idrett verdt 17,3 milliarder kroner – i ren dugnad
Dugnadstimene i norsk idrett er nå verdt 17,3 milliarder kroner i året. Det er én milliard mer enn i fjor, og tilsvarer at 100 000 frivillige går «på jobb» hver eneste dag.
Søndag 26. april 2026
Journalistikk for spesielt interesserte
Utviklingstall, rangeringer og trender i norsk idrett.
6 artikler

Dugnadstimene i norsk idrett er nå verdt 17,3 milliarder kroner i året. Det er én milliard mer enn i fjor, og tilsvarer at 100 000 frivillige går «på jobb» hver eneste dag.

Norsk idrett fikk nesten 50 000 nye aktive medlemmer i 2024, men samtidig falt tilskuertallene på Eliteseriens fotballkamper. Trenden viser et paradoks: Flere driver idrett, færre ser på.

Andelen som driver med friluftsliv har sunket siden 1970-tallet, men de som er aktive, gjør det dobbelt så ofte. Samtidig har styrketrening blant eldre over 67 år tredoblet seg på bare ti år.

Mellom 9000 og 12 000 nordmenn spiller nå organisert e-sport, viser ferske tall. Det gjør e-sport større enn flere tradisjonelle idretter – og veksten fortsetter kraftig.

I 2026 vil over 12 000 nordmenn starte i ultraløp – løp over maraton. Det er en vekst på 55 prosent på bare ett år. Hvert fjerde løp selger ut måneder før start.
To måneder etter at vinter-OL i Milano Cortina ble avsluttet, kan vi endelig fordøye det historiske: Norge sikret seg 18 gullmedaljer – den høyeste gullscoren i vinter-OL-historie. Johannes Høsflot Klæbo alene tok seks gull av seks mulige og skrev seg inn i historien som tidenes vinterolympier.