Isbreene krympet med rekordmye i 2025

Gjennomsnittlig massebalanse for norske referansebreer var minus 2,8 meter i 2025. Det betyr at breene i snitt ble 2,8 meter tynnere i løpet av ett år. Dette er den største årlige nedsmeltingen siden målingene startet i 1949.

Vi har analysert data fra NVEs breovervåkingsprogram, som følger 13 referansebreer over hele landet. Alle viste negativ massebalanse i 2025 – det vil si at de mistet mer masse enn de fikk tilført.

Jostedalsbreen, Europas største isbre på fastlandet, krympet med 3,2 meter. Flere av breens utløpere – Nigardsbreen, Briksdalsbreen og Bøyabreen – trekker seg tilbake med opptil 50 meter årlig. Turistene som besøker breene, ser forandringene fra år til år.

Folgefonna i Hardanger er enda mer utsatt. Her var massebalansen minus 3,5 meter. Klimamodellene tilsier at Folgefonna kan forsvinne helt innen 2100 hvis utslippene fortsetter som nå.

Årsakene er de vanlige: høyere temperaturer og mindre snø om vinteren. Breene trenger store mengder vintersnø for å kompensere for sommersmeltingen. De siste årene har vintrene vært for milde og for nedbørsfattige.

Konsekvensene strekker seg utover det estetiske. Breene er vannmagasiner som sikrer jevn vannføring i elvene om sommeren. Når de krymper, blir det mer flom om våren og mindre vann om sommeren.

Kraftprodusentene følger utviklingen nøye. Bresmeltevann utgjør en betydelig del av tilsiget til vannkraftmagasinene. På kort sikt gir økt smelting mer kraft, men på lang sikt vil ressursen forsvinne.