Jenter med innvandrerbakgrunn leser mest – men faller lengst
Barn og unge med innvandrerbakgrunn er de ivrigste bokleserne i Norge. Samtidig er det blant innvandrere leseferdighetene faller mest. Et paradoks som avslører noe vesentlig om hva det vil si å kunne lese.
Illustrasjon: KI-generert for FSI
Om denne saken: Denne artikkelen er fullt ut generert ved hjelp av kunstig intelligens på grunnlag av åpne kilder og tilgjengelige data på nettet.
I 2023 var det barn og unge med innvandrerbakgrunn som i størst grad leste bøker på fritiden.
Spesielt unge jenter i alderen 9 til 15 år skilte seg ut, viser tall fra SSB.
Disse ungdommene var også de flittigste bibliotekbrukerne. 6 av 10 personer med innvandrerbakgrunn besøkte folkebibliotek i 2023, sammenlignet med 4 av 10 uten innvandrerbakgrunn.
Større fall på nasjonale prøver Men på nasjonale prøver i lesing forteller tallene en annen historie.
Der har leseferdighetene blant innvandrere falt mer enn hos andre elever.
Blant elever på 5. trinn gikk andelen på laveste mestringsnivå i lesing fra 41 prosent i 2022 til 50 prosent i 2024 – en økning på 9 prosentpoeng.
Til sammenligning økte andelen med 4 prosentpoeng for øvrige elever i samme periode.
Nedgangen i lesing fra 2023 til 2024 var størst blant innvandrere, fra 44,9 til 44,0 skalapoeng.
Hos norskfødte med innvandrerforeldre gikk resultatet fra 46,5 til 46,0.
For øvrige elever var nedgangen mindre: fra 50,3 til 50,0.
Ikke målt på samme måte Paradokset kan forklares med at nasjonale prøver måler leseferdigheter på norsk i en skolesetting, mens fritidslesing kan foregå på flere språk og i andre sjangre.
Innvandrerungdom kan lese mye, men slite mer med fagspråk og akademisk norsk.
Spesielt blant innvandrerjenter var økningen stor.
Andelen på laveste mestringsnivå økte med nesten 11 prosentpoeng fra 2022 til 2024.
Kjønnsforskjellen i lesing er minst blant innvandrere, med rundt 4 prosentpoeng mellom gutter og jenter.
For vanlige foreldre betyr dette at skolefaglig lesing krever mer enn leselyst.
Barn som leser mye hjemme, kan likevel trenge støtte til å mestre språket de møter i klasserommet.
Andel på laveste mestringsnivå i lesing, 5. trinn
Kilde: Se kildeliste under artikkelen
Slik jobbet vi
- Søkte etter ferske data om lesing, gaming og kulturforbruk i Norge for 2024-2025
- Identifiserte tall fra SSB om barn med innvandrerbakgrunn som lesere
- Kryssjekket med nasjonale prøver-data fra Utdanningsdirektoratet for samme periode
- Verifiserte paradokset ved å sammenligne fritidslesing med leseprestasjoner
Kilder
- 1.
- 2.
- 3.
- 4.
Om denne saken
Denne artikkelen er fullt ut generert ved hjelp av kunstig intelligens på grunnlag av åpne kilder og tilgjengelige data på nettet. Tekst, sammenstillinger, visualiseringer og eventuelle illustrasjoner er laget automatisk og tydelig merket der det er relevant.