Matprisene økte med 32 prosent på fire år

Gjennomsnittlig økning i matvarepriser fra januar 2022 til januar 2026 er 32 prosent. Vi har gått gjennom 150 varegrupper i SSBs konsumprisindeks for å finne ut hva som har økt mest – og minst.

Smør har økt mest med hele 68 prosent, fulgt av egg (54 prosent) og ost (47 prosent). Dette er varer som er energikrevende å produsere og transportere, noe som forklarer mye av økningen. Prisen på strøm og drivstoff har slått rett inn i matprisene.

På den andre enden av skalaen finner vi frukt og grønt, som «bare» har økt med 22 prosent. Bedre importavtaler og økt konkurranse i denne kategorien har dempet prisveksten noe.

Brød og kornvarer har økt med 38 prosent. Her spilte krigen i Ukraina en stor rolle tidlig, da Ukraina er en av verdens største korneksportører. Selv om kornprisene internasjonalt har falt tilbake, har de norske brødprisene blitt værende høye.

Dagligvarekjedene skylder delvis på økte kostnader fra leverandørene. Leverandørene peker på dyrere innsatsfaktorer. Bøndene klager på at de ikke ser noe av prisøkningen. Forbrukerne ender opp med å betale regningen uansett hvem som har rett.

Konkurransetilsynet har satt i gang flere undersøkelser av matmarkedet. Kritikere mener at de tre store kjedene – NorgesGruppen, Coop og Rema – har utnyttet situasjonen til å øke marginene. Kjedene avviser dette og viser til at marginene er omtrent uendret.

Lav inntektsvekst gjør situasjonen verre. Reallønnen har falt de siste tre årene, noe som betyr at folk har mindre å rutte med. En fersk undersøkelse fra Forbrukerrådet viser at 34 prosent av nordmenn har kuttet i matbudsjettet det siste året.