Nordmenn bruker 18 prosent av inntekten på bolig

I snitt bruker norske husholdninger 18 prosent av disponibel inntekt på bolig. Men variasjonene er enorme: fra 24 prosent i Oslo til 12 prosent i Finnmark. Vi har kombinert data fra SSBs forbruksundersøkelse og inntektsstatistikk for alle fylker.

Oslo-boere bruker altså dobbelt så stor andel av inntekten på bolig som finnmarkinger. Dette skyldes ikke at finnmarkinger tjener så mye mer, men at boligprisene i nord er dramatisk lavere. En gjennomsnittlig enebolig i Alta koster 2,8 millioner – mot 12 millioner i Oslo.

Bergen og Trondheim ligger midt på treet med henholdsvis 19 og 17 prosent. Her har boligprisene også steget kraftig, men ikke like mye som i hovedstaden. Lønnsnivået er også lavere enn i Oslo, noe som trekker andelen noe ned.

Unge husholdninger bruker mest. I aldersgruppen 25-34 år går hele 26 prosent av inntekten til bolig på landsbasis. Dette er generasjonen som kjøpte på toppen av markedet og nå sitter med høye lån og høye renter.

Leietakere kommer dårligere ut enn eiere i denne statistikken. Husleiene har økt kraftig, og leietakere bygger ingen egenkapital. I Oslo bruker leietakere i snitt 31 prosent av inntekten på bolig – mot 22 prosent for eiere.

Ekspertene er uenige om hva som er et «sunt» nivå. Internasjonalt brukes ofte 30 prosent som en øvre grense. Men mange mener at norske boligpriser har gjort dette utdatert, i hvert fall i de største byene.

Konsekvensene er synlige. Høye boligkostnader betyr mindre til andre ting – forbruk, sparing, ferier. En fersk undersøkelse viser at 22 prosent av unge boligeiere har kuttet i pensjonsparingen for å ha råd til boliglånet.