Nordmenn har 4649 milliarder i gjeld – men sparer mindre til pensjon

Nordmenns samlede gjeld nådde 4649 milliarder kroner ved utgangen av november 2025.

Det tilsvarer nær 820 000 kroner per innbygger.

Gjeldsveksten fortsetter, men i et mer moderat tempo enn tidligere år.

Tolvmånedersveksten i husholdningenes gjeld var 4,5 prosent i november 2025.

Det er en markant nedgang fra nivåene før 2020, da veksten lå mellom 5,6 og 7,7 prosent årlig.

Av den totale gjelden på 4649 milliarder utgjorde forbruksgjeld – altså usikret gjeld som kredittkort og forbrukslån – 181 milliarder kroner i mars 2026.

Pensjonssparing: Få tar i bruk ordningen Kun 205 000 nordmenn satte penger inn på individuell pensjonssparing (IPS) i 2025, til tross for at over 281 000 har opprettet konto.

Det betyr at 73 prosent av avtalene faktisk ble brukt.

Samlet sto det 27,5 milliarder kroner på IPS-kontoer ved utgangen av 2025.

Fra 2026 økte sparegrensen fra 15 000 til 25 000 kroner årlig, med skattefordel på 5500 kroner ved maksimal sparing.

Gjennomsnittlig sparing per person var 11 300 kroner i 2025.

Til sammenligning har kvinner i gjennomsnitt 27 prosent lavere pensjon enn menn når folketrygd, tjenestepensjon og privat sparing ses under ett, ifølge OECD og Mercer CFA Institute Global Pension Index.

Formue på rekordnivå Nordmenns nettoformue nådde rekordnivåer i 2024.

Gjennomsnittlig nettoformue var 3,9 millioner kroner, mens medianen lå på 2 millioner.

Husholdningenes finansielle formue tilsvarte 136,1 prosent av disponibel inntekt ved utgangen av 2025 – det høyeste nivået som er registrert i statistikken.

I løpet av 2025 alene økte husholdningenes finansielle verdier med 401 milliarder kroner.

Av dette kom 97 milliarder fra sparing, mens 304 milliarder skyldes verdiøkning på aksjer og andre investeringer.

Bankinnskudd sto for en stor del av veksten, noe som tyder på at nordmenn velger trygg sparing fremfor risikofylte investeringer.

Unge i gjeldsfella Blant personer med betalingsanmerkninger økte antallet med 5 prosent i aldersgruppen 18–24 år fra januar 2025 til januar 2026.

I gruppen 25–29 år økte både medianbeløpet med 5,5 prosent og total utestående gjeld med 7,9 prosent.

Totalt hadde 237 096 nordmenn utestående betalingsanmerkninger ved utgangen av januar 2026, til en samlet verdi av 56,3 milliarder kroner.

Medianbeløpet per skyldner var 31 815 kroner, en reduksjon på 2,5 prosent fra året før.

Samtidig har 9,3 prosent av personer i lavinntektsgruppen tyngende usikret gjeld, definert som gjeld utgjør minst 25 prosent av husholdningens inntekt.

Konsekvensen for vanlige folk er klar: Gjeldsveksten modereres, men kombinasjonen av høy boliggjeld og lav pensjonssparing kan gi økonomiske utfordringer senere i livet.

Særlig unge med betalingsproblemer og kvinner med lav pensjonsopptjening må ta grep tidlig for å sikre økonomien.