Norge 2,8 grader varmere enn før industrien

Landstemperaturen i 2025 endte 1,5 grader over dagens normale klima, og 2,8 grader varmere enn før-industriell tid (1871-1900).

Det er første gang Meteorologisk institutt har etablert et norsk nullpunkt for klimaendringene.

Den nasjonale gjennomsnittstemperaturen i perioden 1871-1900 var 0,45 grader.

I dag er gjennomsnittstemperaturen 1,79 grader, noe som betyr at temperaturen i Norge har steget med drøyt 1,3 grader sammenlignet med førindustriell tid.

Alle måneder i 2025 var over normalen.

Det er første gang dette er registrert.

Av de 25 varmeste årene siden 1901 har 17 av dem kommet etter år 2000.

Mest vårt på 40 år Gjennomsnittstemperaturen har økt med cirka 1,4 grader fra 1901 til 2024, og endringstakten har økt de siste tiårene.

I samme periode har nedbørsmengdene over Norge økt med om lag 21 prosent.

Nedbøren har økt med omtrent 21 prosent fra 1901 til 2024.

Hovedtendensen i utviklingen av nedbør i Norge de siste drøyt 100 år er at det har blitt våtere.

Dette er en gjennomgående trend for hele perioden, men spesielt tydelig for de drøyt siste 40 årene.

Økningen har vært brattere de siste 40-50 årene, hovedsakelig på grunn av menneskeskapte klimaendringer.

Kortere vintre Siden målingene av snødybde startet på tidlig 1900-tall, er det observert kortere snødekkesesong og mindre snødybde i lavereliggende og midlere høyder.

Snødekkesesongen (antall dager med snødybde over 1 cm) har blitt betydelig kortere for et flertall av måleseriene i den siste 60-årsperioden.

Lengden på den gjennomsnittlig snødekte perioden har siden vinteren 1991/92 minket med rundt 30 dager på Brøggerhalvøya og Varangerhalvøya, og 20 dager på Nordenskiöld Land.

Varigheten på snødekket ble opptil tre uker kortere fra perioden 1961-1990 til 1981-2010.

Snøen la seg omtrent 1 uke senere på høsten og smeltet cirka 1-2 uker tidligere om våren.

Endringene har størst effekt for folk som bruker naturen til friluftsliv og ski.

Tromsø, som mot rundt 4,5 måneder med skiføre i dag, vil kun beholde rundt én måned mot slutten av århundret hvis utslippene fortsetter å øke.

Kortere vintre påvirker også vannkraftproduksjon, jordbruk og infrastruktur som er tilpasset norske årstider.