Norge blir eldre og mer sammensatt på rekordtid

Nordmenn eldes raskt.

Gjennomsnittsalderen i Norge var i 2025 på 41,6 år, to år høyere enn for ti år siden.

Fram mot 2035 vil antall personer i aldersgruppen 67 år og eldre øke med 24 prosent, og fire av fem ekstra innbyggere vil komme i denne aldersgruppen.

Ved inngangen til 2026 bodde det 5.627.400 personer i Norge, en økning på 33.100 i løpet av 2025 som skyldes både fødselsoverskudd og nettoinnvandring.

Tallet på nyfødte i 2025 var 55.400, opp 1.400 fra året før.

Innvandrere en stadig større gruppe Ved inngangen til 2025 var 965.000 innvandrere bosatt i Norge, og i tillegg bodde 230.000 norskfødte med innvandrerforeldre i landet.

Disse to gruppene utgjør til sammen 21,4 prosent av befolkningen.

I 1970 utgjorde innvandrere kun 1,5 prosent av befolkningen, mens ved inngangen til 2025 utgjorde innvandrere 17,3 prosent, og norskfødte med innvandrerforeldre 4,1 prosent av befolkningen.

Det er en formidabel endring i løpet av 55 år.

SSB registrerte 55.243 personer som innvandret til Norge i 2025, mens 32.919 personer utvandret, noe som ga en nettoinnvandring på 22.324 personer.

I fjerde kvartal 2025 innvandret 5.379 ukrainske statsborgere til Norge, mens 1.650 utvandret, noe som gir den største gruppen nettoinnvandring med 3.729 personer.

Ved årsskiftet var det 637.967 utenlandske statsborgere bosatt i Norge.

Polen (109.513 personer), Ukraina (86.362 personer) og Litauen (48.279 personer) står for de største gruppene.

Ung innvandrerbefolkning møter aldrende samfunn Nærmere åtte av ti personer med innvandrerbakgrunn er under 50 år, mot seks av ti i resten av befolkningen.

Dette aldersforskjellen gjør at innvandrerbefolkningen står for mye av arbeidskraften, men sysselsettingen varierer kraftig. 67,5 prosent av innvandrerne i alderen 20-66 år var sysselsatt i 2025, mens innvandrere har en lavere andel sysselsatte og en lavere andel i heltid enn sysselsatte ellers.

I 2023 var 68 prosent av innvandrere sysselsatt, mot 80 prosent av den øvrige befolkningen.

To av ti barn i Norge har innvandrerbakgrunn, men blant barna som vokser opp i vedvarende lavinntekt har hele seks av ti innvandrerbakgrunn.

Dette viser at integreringsutfordringene ikke er like for alle.

Sammensatt befolkning krever tilpassede tjenester.

De som kommer til landet som flyktninger trenger noe annet enn arbeidsinnvandrere.

De som blir eldre i Norge trenger andre løsninger enn unge familier.

Den demografiske utviklingen skjer raskt, og påvirker alt fra skoler til sykehjem.