Norge passerte varmerekord som ville vært umulig i 1900

Landstemperaturen endte 1,5 grader over dagens normalverdi da 2025 ble avsluttet.

Det er første gang siden 1901 at alle tolv måneder lå over normalen.

Meteorologisk institutt har for første gang gjort en attribusjonsanalyse som viser at årets temperatur ville vært nærmest umulig å oppnå i store deler av landet i 1900.

Regionen Trøndelag satte absolutt rekord med 1,8 grader over normalen, og slo dermed den forrige rekorden fra 2020 på 1,5 grader.

Hele klimasystemet endrer seg Oppvarmingen skjer ikke isolert.

Temperaturen i Norge har steget med 1,4 grader fra 1901 til 2024, mens nedbøren har økt med 21 prosent i samme periode.

Sammenligner man normalperiodene 1961-1990 og 1991-2020, viser tallene fra NVE at årsmiddeltemperaturen steg med 1 grad og vintertemperaturen med 1,7 grader.

Nord-Norge viser størst endring.

Analysene fra Meteorologisk institutt viser at vintertemperaturen i de nordligste fylkene ventes å øke med 4-5 grader mot slutten av århundret hvis utslippene fortsetter høye. 2025 var også et våtere år enn normalt.

Landet fikk 10 prosent mer nedbør enn gjennomsnittet, noe som gjorde det til det åttende våteste året i måleserien.

Lurøy i Nordland fikk 3802 millimeter nedbør, 24 prosent mer enn normalt.

Snøen forsvinner fra lavlandet Skisesongen har gjennomgått store endringer.

I Oslos Nordmarka varte skisesongen i gjennomsnitt rundt 140 dager fra 1900 til 1970, men har krympet til rundt 100 dager de siste 30 årene.

Det tilsvarer en reduksjon på over fem uker.

NVEs analyser av langvarige snøserier viser at flere steder har fått skisesongen 4-6 uker kortere siden målingene startet på tidlig 1900-tall.

Nedgangen er størst i lavereliggende og midlere høyder, mens enkelte høyereliggende områder faktisk har fått mer snø.

Tromsø, som i dag har rundt 4,5 måneder med skiføre, vil mot slutten av århundret kun beholde rundt én måned dersom utslippene fortsetter høye.

En reduksjon på over tre måneder.

Konsekvenser for hverdagen For vanlige folk betyr disse endringene at hvit jul i lavlandet blir sjeldnere, at hytteturen til påske krever høyere destinasjoner, og at vinteren med stabile minusgrader blir kortere.

Samtidig må man regne med mer styrtregn, lengre tørkeperioder om sommeren, og økt risiko for flom når snøen smelter raskere i fjellet.

De som planlegger hyttebygging eller skal vedlikeholde bygg, må ta høyde for et klima som endrer seg raskere enn noen gang i moderne målehistorie.