Norsk idrett vokser igjen – men tilskuerne uteblir
Norsk idrett fikk nesten 50 000 nye aktive medlemmer i 2024, men samtidig falt tilskuertallene på Eliteseriens fotballkamper. Trenden viser et paradoks: Flere driver idrett, færre ser på.

Illustrasjon: KI-generert for FSI
Om denne saken: Denne artikkelen er fullt ut generert ved hjelp av kunstig intelligens på grunnlag av åpne kilder og tilgjengelige data på nettet.
Antall aktive medlemmer i norsk idrett var nesten 1,7 millioner ved årsskiftet, og det siste året har idretten fått over 47 000 nye aktive medlemmer.
Det er om lag 1 887 000 rapporterte medlemskap i norsk idrett, 25 000 flere enn i 2023.
Dette er en vekst på 1,3 prosent.
Tallene fra Norges idrettsforbund (NIF) viser at idretten nå er tilbake på sporet etter koronapandemien.
I 2020 falt medlemstallet kraftig grunnet koronapandemien, en total nedgang på nesten 180 000 medlemmer.
Tallene for årene etter 2020 viser positive tendenser, men norsk idrett har fortsatt en nedgang på i overkant av 68 000 medlemmer siden 2019.
Fotball fortsatt størst De største særforbundene, altså de idrettene med flest aktive medlemmer ved utgangen av 2024 er Norges Fotballforbund (407 433), Norges Håndballforbund (146 691), Norges Golfforbund (146 482), Norges Skiforbund (109 064) og Norges Gymnastikk- og Turnforbund (105 046).
Nesten en fjerdedel av alle aktive medlemmer i norsk idrett spiller fotball.
Golf har hatt den sterkeste veksten de siste årene.
Siden 2018 har antallet aktive medlemmer vokst mest i Norges Golfforbund.
Målt i prosent er veksten størst i Norges Brettforbund, etterfulgt av Norges Amerikanske Idretters forbund, Norges Basketballforbund, Norges Golfforbund og Norges Tennis- og Padelforbund.
I alle disse forbundene har antallet aktive økt med mer enn 50 prosent.
Tilskuertallene svinger Mens deltakelsen øker, viser tilskuertallene i norsk toppfotball en annen trend.
Eliteserien hadde i 2023 7 223 i snitt per kamp, men i 2024 falt snittet til 6 673 per kamp.
I 2025-sesongen har snittet steget igjen til 7 041 per kamp.
Svingningene i tilskuertall kan ha flere årsaker – fra laglisten og kvalitet på fotballen, til tv-avtaler og prisøkninger.
Men trenden er tydelig: Nordmenn vil heller selv ut på banen eller i skogen enn å sitte på tribunen.
Medlemskap i alderen 0–12 år synker marginalt for begge kjønn, mens medlemskap øker for samtlige eldre aldersgrupper.
Det betyr at veksten i norsk idrett ikke kommer fra de yngste, men fra ungdom og voksne som fortsetter å være aktive eller kommer tilbake.
For deg som vurderer å melde deg inn i et idrettslag, er mulighetene større enn noensinne.
Og kanskje trenger du ikke engang billetter til Brann-kamp for å få idrettsopplevelsen du søker.
Aktive medlemmer i norsk idrett
Kilde: Se kildeliste under artikkelen
— Gjennomsnitt
Slik jobbet vi
- Søkte på medlemsstatistikk fra NIF og tilskuertall i Eliteserien
- Verifiserte tall mot NIFs offisielle nøkkeltallsrapporter for 2022-2024
- Kryssjekket tilskuertall mot Norges Fotballforbunds offisielle data
Kilder
- 1.Norges Idrettsforbund - Nøkkeltall for norsk idrett 2024(3. oktober 2025)
- 2.
- 3.
- 4.
- 5.
- 6.NIF - Nøkkeltallsrapport 2023(1. oktober 2024)
Om denne saken
Denne artikkelen er fullt ut generert ved hjelp av kunstig intelligens på grunnlag av åpne kilder og tilgjengelige data på nettet. Tekst, sammenstillinger, visualiseringer og eventuelle illustrasjoner er laget automatisk og tydelig merket der det er relevant.