Norsk yrkesfag-boom mens bedriftene roper etter kompetanse

I 2024 og 2025 skjer noe historisk i norsk utdanning. 52 prosent av elevene som begynner på videregående i høst velger yrkesfag.

Det har aldri vært høyere.

I skoleåret 2024/25 ble det avlagt rundt 30 800 fag- og svennebrev, viser tall fra Utdanningsdirektoratet.

Det er rekordmange.

Samtidig tegnet nesten 700 flere elever lærlingkontrakt i 2025 enn året før.

Bedriftene sliter likevel Men det hjelper ikke nok.

NHOs kompetansebarometer fra 2025 viser at NHO-bedriftene manglet 33 900 personer med riktig kompetanse i 2024.

Seks av ti bedrifter oppgir at de mangler kompetanse. 40 prosent av mangelen gjelder fagarbeidere, mens 39 prosent gjelder yrker som krever høyere utdanning. 38 prosent av bedriftene med udekket kompetansebehov har tapt kunder eller markedsandeler. 43 prosent har skrinlagt eller utsatt utvidelse av virksomheten.

Økningen i yrkesfag kommer etter år med nedgang.

Fra 2016 til i år har andelen som velger yrkesfag økt fra rundt 47 prosent til 52 prosent.

De siste ti årene har antallet nye lærlinger økt med over 5 000.

Men tidsforskyvningen er betydelig.

Det tar fire år fra en 16-åring starter på yrkesfag til vedkommende står i arbeidsmarkedet med fagbrev.

De som tok fagbrev i 2024 startet sin utdanning i 2020.

Ikke alle fagområder vokser Trenden er også ujevn.

Teknologi- og industrifag har økt kraftig, med 11,5 prosent av alle søkere til videregående.

Det er opp tre prosentpoeng siden 2020.

Samtidig har bygg- og anleggsteknikk hatt nedgang i tre år på rad.

Statistisk sentralbyrå anslår at Norge vil mangle opp mot 90 000 fagarbeidere i 2035 hvis dagens utvikling fortsetter.

Ifølge NAVs bedriftsundersøkelse 2025 er mangelen spesielt stor på fagarbeidere innen håndverksfag.

For vanlige folk betyr dette at du som har fagbrev får stadig bedre jobbmuligheter.

Samtidig kan mangelen på fagfolk føre til dyrere tjenester og lengre ventetid når du trenger en rørlegger, elektriker eller annen håndverker.