Norske breer mistet rekordmye is i 2024

NVE målte massebalanse på ti breer i Norge i 2024, og alle hadde negativ balanse.

Mest negativt ble målt på Langfjordjøkelen med minus 4,1 meter vannekvivalenter og på Engabreen med minus 3,9 meter.

Sommerbalansen ble rekordstor, og smeltingen var nesten dobbelt så stor som gjennomsnittet for måleperioden.

Skandinaviske breer hadde et gjennomsnittlig massetap på minus 1,7 gigatonn per år i perioden 2000–2023, tilsvarende minus 0,58 meter vannekvivalent årlig.

Det plasserer norske breer blant Europas raskest minkende.

Dramatisk tilbaketrekning Frontposisjonsmålinger i 2024 viste at 33 av 35 målte breer hadde trukket seg tilbake siden 2023.

Største tilbaketrekning ble målt på Engabreen med 83 meter, Austre Okstindbreen 80 meter og Steindalsbreen med 75 meter.

Alle tre ligger i Nord-Norge.

Bondhusbrea, en vestlig breutløper fra Søndre Folgefonna, har smeltet tilbake nesten én kilometer mellom 1904 og 2025.

Bare de siste ti årene har breen smeltet tilbake 320 meter.

Briksdalsbreen minket så mye at det ikke var mulig å måle frontposisjonen mellom 2015 og 2024.

Globale tall bekymrer Nye analyser fra GlaMBIE-prosjektet viser at verdens breer har bidratt til rundt 18 millimeter havnivåstigning de siste 25 årene.

Issmeltingen har økt med 36 prosent de siste årene, og 2023 står som det mest dramatiske året som noen gang er målt.

Norge skiller seg ikke ut.

Kombinasjonen av høyere temperaturer, mer regn og mindre vintersnø fører til at mange norske breer trekker seg tilbake i rekordfart.

I Norge kan mer enn 90 prosent av breene være borte innen slutten av dette århundret dersom dagens utvikling fortsetter.

For folk som bor i nærheten av breer betyr det mindre smeltevann på sikt.

Det kan ramme jordbruk som er avhengig av vanning, og vannkraftverk som henter vann fra breområder.

Strandsittere vil oppleve at yndlingsbreene deres forsvinner i løpet av én generasjon.