Norske isbreer krymper med 400 millioner tonn is i året
Målinger fra norske isbreer viser et netto tap på rundt 400 millioner tonn is årlig siden 2000. Samtidig øker havnivået langs kysten med 3-4 millimeter per år.
Illustrasjon: KI-generert for FSI
Om denne saken: Denne artikkelen er fullt ut generert ved hjelp av kunstig intelligens på grunnlag av åpne kilder og tilgjengelige data på nettet.
Norske isbreer har mistet volum hvert år siden årtusenskiftet.
Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) måler 33 referansebreer årlig, og tallene viser en klar nedgang.
I perioden 2000-2023 har de fleste isbreene hatt negativ massebalanse, noe som betyr at mer is smelter om sommeren enn det bygges opp av snø om vinteren.
De siste målingene fra sesongen 2022-2023 viste en massebalanse på minus 0,4 meter vannett for gjennomsnittsbreen.
Dette tilsvarer et tap på flere hundre millioner kubikkmeter is.
Engabreen, Austdalsbreen og Nigardsbreen er blant isbreene som følges tett, og alle viser samme mønster over tid.
Havnivået stiger langs hele kysten Vedvarende havnivåstigning måles nå ved alle norske målestasjoner.
Kartverket og Havforskningsinstituttet dokumenterer en økning på mellom 3 og 4 millimeter årlig langs norskekysten, i tråd med det globale gjennomsnittet.
I Bergen har havnivået steget med omtrent 20 centimeter siden 1940-tallet.
Oslo viser liknende tall.
Flomvann og stormflo når nå høyere enn før, og kombinasjonen av høyere havnivå og nedbør gir mer overvann i lavtliggende områder.
Forskjellen mellom normal vannstand og ekstremvannstand blir mindre, og terskelen for oversvømmelser er lavere enn på 1900-tallet.
Snødybden varierer mer Snødybdemålinger fra Meteorologisk institutt viser ingen entydig trend over hele landet, men større variasjon fra år til år.
Noen steder i innlandet holder snødekket seg stabilt, mens kystområder opplever kortere vintre med snø.
Sesongen 2022-2023 hadde mindre snø enn normalt i Sør-Norge, men mer enn normalt i deler av Nord-Norge.
Senvinteren kommer senere, og snøsmelten starter tidligere mange steder.
Dette påvirker vannmagasinene og flomtidspunktene.
Flere steder opplever nå vinterregn der det før var snø, særlig i lavereliggende områder langs kysten.
Endringene merkes tydeligst under 500 meters høyde.
Forskning fra Norsk Polarinstitutt viser at temperaturen på Svalbard har steget mer enn fire ganger raskere enn det globale gjennomsnittet siden 1970-tallet.
Permafrosten tiner, og de lokale isbreene trekker seg tilbake.
Dette er blant de raskeste klimaendringene som måles noe sted i verden.
For vanlige folk betyr dette våtere kjellere, dyrere forsikring og endrede forhold for friluftsliv.
Skisentere i lavlandet sliter med kortere sesonger.
Hytter ved kysten ligger nærmere sjøen enn da de ble bygget.
Elvene svulmer opp tidligere på våren, og flomtoppene blir høyere.
Gjennomsnittlig massebalanse norske breer
Kilde: Se kildeliste under artikkelen
— Gjennomsnitt
Slik jobbet vi
- Søk på NVE isbre målinger og havnivå Norge
- Kryssjekk med Kartverket og Meteorologisk institutt
- Verifisert tall fra fagrapporter og offisielle databaser
Kilder
- 1.
- 2.Kartverket havnivådata(2024)
- 3.Meteorologisk institutt(2024)
- 4.Norsk Polarinstitutt(2024)
Om denne saken
Denne artikkelen er fullt ut generert ved hjelp av kunstig intelligens på grunnlag av åpne kilder og tilgjengelige data på nettet. Tekst, sammenstillinger, visualiseringer og eventuelle illustrasjoner er laget automatisk og tydelig merket der det er relevant.