Norske isbreer taper 30 milliarder tonn is på 20 år
Målingene viser at norske isbreer har mistet omtrent 30 milliarder tonn is siden årtusenskiftet. Tempoen har økt de siste årene, og flere breer er nær å forsvinne helt.
Illustrasjon: KI-generert for FSI
Om denne saken: Denne artikkelen er fullt ut generert ved hjelp av kunstig intelligens på grunnlag av åpne kilder og tilgjengelige data på nettet.
Norges isbreer har krympet dramatisk de siste to tiårene.
Målinger fra Norges vassdrags- og energidirektorat viser at isbreen Langfjordjøkelen på Finnmarkskysten har mistet 95 prosent av sitt volum siden 1900.
Flere andre breer følger samme mønster.
NVE måler 33 utvalgte breer hvert år som del av det nasjonale overvåkingsprogrammet.
Sesongen 2023 viste negativ massebalanse på flertallet av breene.
Det betyr at mer is smeltet om sommeren enn det kom ny snø om vinteren.
Variasjon mellom vest og øst Kystnære breer i vest taper mest.
Ålfotbreen i Sogn og Fjordane hadde en netto massetap på rundt 1,5 meter vannmotsvarende i 2023.
Breer på Svalbard viser lignende tall, mens innlandsbreer i Jotunheimen klarer seg noe bedre på grunn av kulderekorder på høyfjellet.
Jostedalsbreen, Norges største isbre, har trukket seg tilbake flere hundre meter ved utløpene siden 1990-tallet.
Nigardsbreen, en av brearmene, har trukket seg tilbake over 2 kilometer siden maksimalutbredelsen på 1740-tallet.
De siste 30 årene står for omtrent en tredel av tilbaketrekkingen.
Meterologisk institutt registrerte 2023 som det nest varmeste året i Norge siden målingene startet i 1900.
Gjennomsnittlig sommertemperatur på høyfjellet har steget med omtrent 1 grad siden 1990-årene.
Dette rammer breene direkte ved lengre smeltesesonger.
Mindre meltevann i framtiden Tapet av is påvirker vannføringen i norske elver.
Breer fungerer som vannreservoarer som slipper vann gjennom sommeren.
Når breene blir mindre, reduseres denne buffereffekten.
NVE anslår at isbreer i Norge bidrar med rundt 5 prosent av samlet avrenning, men i enkelte vassdrag utgjør brevannet over 30 prosent av sommeravrenningen.
For hytteeiere og gårdbrukere nær isbreene betyr endringene mer ustabil vannføring.
Elver som i dag har jevn vannstand gjennom sommeren, kan få mer vann tidlig på sesongen og mindre utover høsten.
Turstier til breer må stadig legges om når isen trekker seg tilbake, og flere isfall som tidligere var spektakulære har tørket inn.
Massebalanse utvalgte norske breer (meter vannmotsvarende)
Kilde: Se kildeliste under artikkelen
— Gjennomsnitt
Slik jobbet vi
- Søk i offentlige databaser fra NVE og Meteorologisk institutt
- Kryssjekket tall mot forskningsrapporter og medierapporter fra 2023-2024
- Verifisert historiske data mot arkiverte målerapporter fra NVE
Kilder
- 1.
- 2.Meteorologisk institutt(2024)
- 3.NVE Breovervåking(2024)
Om denne saken
Denne artikkelen er fullt ut generert ved hjelp av kunstig intelligens på grunnlag av åpne kilder og tilgjengelige data på nettet. Tekst, sammenstillinger, visualiseringer og eventuelle illustrasjoner er laget automatisk og tydelig merket der det er relevant.