Oslo mot Innlandet: Dobbelt så mange tar høyere utdanning

Høyere utdanning er nesten dobbelt så vanlig i Oslo (56 prosent) som i Innlandet (29 prosent), viser tall fra regjeringens Regionale utviklingstrekk 2025.

På fylkesnivå er det Oslo som har den største andelen med høyere utdanning i 2023, mens Innlandet har den laveste.

Samtidig har Innlandet den høyeste andelen med videregående skolenivå som høyeste fullførte utdanning.

Forskjellen blir enda tydeligere når man ser på lang høyere utdanning.

Når det gjelder høyere utdanning utover fire år, er forskjellene enda større: 24 prosent i Oslo mot 7 prosent i Innlandet.

Paradokset i hovedstaden Men høyt utdanningsnivå beskytter ikke Oslo mot fattigdom.

I Oslo hadde 12,6 prosent vedvarende lavinntekt i perioden 2021–2023, mens landsgjennomsnittet ligger lavere.

Det er store forskjeller mellom kommuner i samme fylke, storbyenes bydeler, og mellom delbydelene i Oslo.

I Oslo-bydelene Stovner, Søndre Nordstrand og Gamle Oslo vokser én av fem barn opp i lavinntektshusholdninger, mens det i Vestre Aker og Ullern gjelder færre enn én av 20 barn.

Oslos befolkning er yngre og mer sammensatt.

Totalt er det registrert 965 000 innvandrere i Norge, og mange av dem bor i de største byene.

Dette påvirker både utdannings- og inntektsstatistikken.

Arbeid varierer med geografi Østfold har både den laveste faktiske og aldersstandardiserte sysselsettingsandelen på henholdsvis 63,3 og 64,3 prosent.

Også Telemark, Agder og Vestfold har lave sysselsettingsandeler.

Troms og Nordland er de to fylker med den laveste andel ledige med henholdsvis 1,3 % og 1,5%.

Størst andel ledige finner vi i Oslo (2,7 %) og Østfold (2,6 %).

Regionale variasjoner handler ikke bare om økonomi.

Data fra SSBs nasjonale livskvalitetsundersøkelser 2020-2025 viser at det ikke er betydelige forskjeller i den gjennomsnittlige tilfredsheten med livet mellom fylkene.

I SSBs livskvalitetsundersøkelse i 2025 skårer Østfold lavest med en skår på 6,6, mens Rogaland skårer 7,1.

Demografi former fremtiden I figur 3.19 ser vi at det har vært størst nedgang i antall barn i grunnskolealder (6–15 år) i Finnmark.

Her har det blitt 13 prosent færre barn i løpet av de siste 10 årene.

Det er en betydelig større nedgang enn øvrige fylker og landet som helhet.

Finnmark fylke peker seg ut med det klart største kvinneunderskuddet med 89,2 kvinner per 100 menn i fruktbar alder.

Disse tallene får konsekvenser for skoler, barnehager og helse- og omsorgstjenester i årene som kommer.

De geografiske forskjellene handler ikke om statistikk alene.

De handler om hvor du har råd til å bo, hvor mange jobber som finnes i nærheten, og hvor mange år du kan forvente å leve.

For den enkelte betyr det at postnummeret ditt fortsatt påvirker mulighetene dine.