Store forskjeller mellom fylker i utdanning og sysselsetting

I 2017 hadde over halvparten av befolkningen i Oslo utdanning på universitets- og høgskolenivå, mens tilsvarende tall for Troms var drøye 32 prosent og landsgjennomsnittet var 33,4 prosent.

Blant fylkene er det Oslo som har den klart høyeste andelen sysselsatte med høyere utdanning, mens Innlandet, Nordland og Møre og Romsdal har lavest andel.

Andelen av befolkningen med videregående skolenivå som høyeste oppnådde utdanning ligger på 36 prosent i 2023, og denne andelen er størst i Innlandet med 41 prosent.

Utdanningsnivået varierer i ulike deler av landet, og den geografiske variasjonen i utdanningsnivå skyldes blant annet forskjeller i næringsstruktur, som medfører ulike kompetansebehov i ulike arbeidsmarkeder.

Sysselsetting følger utdanningsnivået Om lag 69 prosent av befolkningen mellom 15 og 74 år var sysselsatt i 2024.

Blant fylkene er sysselsettingen høyest i Troms, Finnmark og Buskerud, og lavest i Agder, Telemark, Østfold og Oslo.

Oslo er fylket med lavest andel sysselsatte som jobber i offentlig forvaltning med 25,2 prosent, mens i Troms er andelen 43,4 prosent.

De regionale forskjellene henger nært sammen med næringsstrukturen.

De økonomiske tyngdepunktene i Norge ligger i Oslo, Viken, Rogaland og Vestland, og i disse fire fylkene skapes 63 prosent av alle verdiene i landet.

Innen privat tjenesteyting står Oslo i en særklasse.

Forskjellene i livskvalitet på tvers av fylker og kommuner er forholdsvis små, og reflekterer delvis befolkningssammensetningen i regionen.

Variasjon er større over mindre geografiske enheter som bydeler og levekårssoner.

Levealder og helseforskjeller Det er opp til 10-12 års forskjell i forventet levealder mellom menn som bor i kommunene med høyest og lavest levealder.

For kvinner er tilsvarende forskjell opp til 8-10 år.

Troms og Finnmark var det eneste fylket med høyere antall tapte leveår enn det nasjonale gjennomsnittet for 2019, etter aldersjustering, og det var kun liten variasjon i rangeringen av disse årsakene mellom fylkene.

Hele 80 prosent av den geografiske forskjellen i dødelighet mellom norske menn kan forklares av ulike sosioøkonomiske faktorer, og tilsvarende andel blant kvinner var 73 prosent.

Forskningen viser at utdanning påvirker både helse og sysselsetting sterkt.

Personer med lite utdanning er overrepresentert i gruppen som står utenfor arbeidsmarkedet, utdanning og annen opplæring.

De som ikke har fullført videregående skole er klart overrepresentert i ledighetsstatistikken.

Forskjellene mellom fylkene påvirker folks hverdag direkte.

I områder med lav utdanning og få jobbmuligheter blir det vanskeligere å etablere seg.

I områder med høy utdanning og variert næringsliv blir konkurransen tøffere, men mulighetene flere.