Ukrainere snudde trenden: Distriktsvekst på rekordnivå

I 2023 hadde distriktskommunene på sentralitetsnivå 4, 5 og 6 samlet en befolkningsvekst på 0,9 prosent.

Dette er den høyeste veksten som noen gang er registrert siden starten av tidsseriene fra 1966.

Året etter, i 2024, var veksten lavere, men fortsatt positiv med 0,4 prosent.

Bakgrunnen er bosettingen av ukrainske flyktninger.

Totalt har kommunene i årene 2022–2024 bosatt om lag 79 000 flyktninger fra Ukraina.

Det er de store og sentrale kommunene som har bosatt flest flyktninger i antall, men det er distriktskommunene som har bosatt flest relativt til folketallet.

Snudd fra nedgang til vekst Kommuner på sentralitetsnivå 5 og 6 ville hatt befolkningsnedgang siden 2022 uten ukrainske flyktninger.

I de minst sentrale kommunene ville folketallet ha gått ned med mer enn to prosent.

Samlet ville distriktskommunene på sentralitetsnivå 4–6 hatt en nedgang på 0,5 prosent uten ankomsten av ukrainere.

Tallene viser at mange små kommuner nå er avhengige av innvandring for å holde folketallet oppe.

Lavere innvandring til Norge vil på lengre sikt gi større konsekvenser for små kommuner, som har vært avhengig av høy innvandring for å holde folketallet oppe.

SSB anslår at nettoinnvandringen til Norge vil gå ned framover.

Fra 2020 til 2025 opplevde nesten hele Norge befolkningsvekst.

Totalt fikk 259 kommuner flere innbyggere, 96 kommuner fikk færre innbyggere, og 2 kommuner hadde samme antall innbyggere i 2025 som i 2020.

Ved inngangen til 2025 var det nesten 5,6 millioner innbyggere i landet.

Kommunene styrket økonomien Økonomien i kommunene har snudd kraftig.

Netto driftsresultat har snudd fra underskudd i 2024 til et overskudd over anbefalt nivå i 2025.

For 2025 anslås netto driftsresultat til 2,2 prosent av brutto driftsinntekter, mot -0,4 prosent i 2024.

Av de 342 kommunene som har levert foreløpige regnskapstall, har 224 et positivt netto driftsresultat i 2025, hvorav 155 ligger på eller over TBUs anbefalte nivå.

Videre har 118 kommuner forbedret netto driftsresultatet fra negativt i 2024 til positivt i 2025.

Samtidig har 118 kommuner fortsatt negativt driftsresultat.

Det er 325 av Norges 357 kommuner som har eiendomsskatt i 2025. 32 kommuner har altså valgt å ikke kreve inn denne skatten.

Totale inntekter fra eiendomsskatt i 2024 var 17,5 milliarder kroner.

For folk flest betyr tallene at bygdene fortsatt lever, men at fremtiden er usikker.

Når innvandringen synker, kan mange distrikter oppleve at butikker, skoler og arbeidsplasser forsvinner.