Én av fire 30-åringer bor fortsatt i samme kommune som de vokste opp

26 prosent av alle 30-åringer i Norge bor i samme kommune som de vokste opp i. Tallet er høyest i Nord-Norge (34 prosent) og lavest i Oslo-regionen (18 prosent). Disse funnene fra SSBs ferske registeranalyse utfordrer forestillingen om at unge nordmenn er stadig mer mobile.

Regional tilhørighet spiller en stor rolle. I kommuner med sterke lokale identiteter – som Lofoten, Voss og Røros – er andelen som blir boende enda høyere, opp mot 40 prosent. Her handler det ofte om familie, venner og det forskerne kaller «stedstilknytning».

Men økonomi er også en faktor. De siste årenes boligprisvekst har gjort det vanskeligere for unge å flytte til de store byene. En studie fra NIBR viser at 23 prosent av unge voksne som ønsker å flytte til Oslo, ikke har råd til å kjøpe bolig der. Mange velger derfor å bli der de er.

Arbeidsmarkedet har også endret seg. Fjernarbeid har gjort det mulig å ha en godt betalt jobb uten å bo i en storby. I tillegg har sentralisering av offentlige arbeidsplasser delvis blitt reversert, med flere statlige jobber flyttet ut av Oslo.

Sosiologen Aksel Tjora ved NTNU mener vi ser en kulturell endring. «Den urbane drømmen som preget 1990- og 2000-tallet har fått konkurranse», sier han. «Mange unge verdsetter nå nærhet til natur, lavere tempo og sterkere fellesskap – ting som ofte finnes i mindre steder.»

Likevel er ikke bildet entydig. Mobiliteten varierer sterkt med utdanningsnivå. Blant dem med høyere utdanning er det bare 15 prosent som bor i hjemkommunen ved 30, mot 38 prosent blant dem uten høyere utdanning. Utdanning er fortsatt den sterkeste driveren for flytting.

Hva betyr dette for samfunnet? På den ene siden kan lav mobilitet styrke lokale miljøer og bremse fraflytting fra distriktene. På den andre siden kan det føre til at arbeidsmarkedet blir mindre effektivt, når folk ikke flytter dit jobbene er. Politikerne må navigere mellom disse hensynene.