Innvandrerbefolkningen passerer én million

1 003 000 personer i Norge er enten innvandrere eller norskfødte med innvandrerbakgrunn per 1. januar 2026. Dette utgjør 18,5 prosent av befolkningen – en andel som har doblet seg på 20 år. Vi har gått gjennom SSBs tall for å kartlegge hvem som bor hvor.

Polakker utgjør fortsatt den største gruppen med 103 000 personer, fulgt av litauere (42 000) og svensker (38 000). Men sammensetningen endrer seg. Antall syrere har økt kraftig etter flyktningkrisen og ligger nå på fjerdeplass med 35 000.

Geografisk er innvandrerbefolkningen konsentrert i byene. I Oslo har 34 prosent innvandrerbakgrunn, mot bare 7 prosent i mange distriktskommuner. Dette skaper svært ulike hverdager for folk i ulike deler av landet.

Arbeidsinnvandring fra EU/EØS dominerer statistikken. 62 prosent av innvandrerne kommer fra Europa, og de fleste er i Norge for å jobbe. Sysselsettingsgraden blant arbeidsinnvandrere fra EU er faktisk høyere enn blant etniske nordmenn.

Integrering varierer sterkt mellom grupper. Innvandrere fra Vest-Europa og Nord-Amerika har høyere sysselsetting og inntekt enn gjennomsnittet av befolkningen. Innvandrere fra enkelte afrikanske og asiatiske land ligger lavere, selv etter mange år i Norge.

Demografene peker på at innvandringen har vært avgjørende for Norges befolkningsvekst. Uten innvandring ville befolkningen ha stagnert fra omkring 2015, gitt de lave fødselstallene. Innvandrere og deres barn bidrar også til å holde gjennomsnittsalderen nede.

Politisk er tallene omdiskutert. Noen mener Norge bør begrense innvandringen for å sikre bedre integrering. Andre peker på at arbeidsmarkedet trenger arbeidskraften, og at Norge har et humanitært ansvar. SSB-rapporten gir tall, men ingen fasit på hva som er riktig politikk.