Så mange barn driver med organisert idrett i din kommune

I Bærum er 78 prosent av alle barn mellom 6 og 15 år med i organisert idrett. I noen distriktskommuner er tallet under 40 prosent. Vi har analysert data fra Idrettsregistreringen for alle 356 kommuner for å kartlegge dette gapet.

Forskjellene handler delvis om økonomi. Barneidrett koster penger – kontingenter, utstyr og reiser. I kommuner med høy medianinntekt, som Bærum og Asker, er deltakelsen høyest. I lavinntektskommuner er den lavere.

Men geografi spiller også inn. I små kommuner kan det være langt til nærmeste håndballklubb eller svømmehall. Mange barn har bare tilgang til én eller to idretter lokalt, mens barn i byer kan velge mellom titalls alternativer.

Fotball er desidert størst med 42 prosent av medlemmene. Deretter følger håndball (12 prosent), ski (10 prosent) og turn (8 prosent). Ishockey er populært i enkelte kommuner, men fraværende i andre.

Jenter deltar nesten like mye som gutter – 47 mot 53 prosent. Men de velger ulike idretter. Turn og dans domineres av jenter, mens ishockey og fotball har flest gutter. Håndball er nesten helt likt fordelt.

Frafall i tenårene er en stor utfordring. Av barna som er aktive ved 10-årsalderen, har halvparten sluttet innen de er 15. Idrettsforbundet jobber med tiltak for å holde på ungdom lengre, blant annet ved å gjøre idretten mindre resultatfokusert.

Flere kommuner subsidierer nå barneidrett direkte. Oslo har innført gratis kjernetid, der kommunen dekker kontingent for barn fra lavinntektsfamilier. Evalueringer viser at dette øker deltakelsen i berørte bydeler.