Utdanningsgapet mellom by og land øker

Andelen med høyere utdanning varierer fra 58 prosent i Oslo til 24 prosent i deler av Finnmark. Dette gapet har økt med 8 prosentpoeng de siste ti årene, og utviklingen ser ut til å fortsette. Vi har analysert SSBs utdanningsregister for alle 356 norske kommuner.

Storbyene tiltrekker seg høyt utdannede, mens distriktene sliter med å holde på sine. I Oslo har andelen med universitetsgrad økt fra 51 til 58 prosent siden 2016. I Finnmark har den knapt økt – fra 23 til 24 prosent.

Årsakene er sammensatte. For det første ligger de fleste universiteter og høyskoler i byene. Studenter som flytter for å studere, blir ofte boende. For det andre er arbeidsmarkedet for høyt utdannede mer utviklet i urbane strøk. Mange av de nye kunnskapsjobbene skapes i Oslo og de andre storbyene.

For kommunene i distriktene er dette en ond sirkel. Færre med høy utdanning betyr færre gründere, færre skatteinntekter og færre som kan bekle lederstillinger i lokalt næringsliv og offentlig sektor. Kommunedirektører over hele landet rapporterer om vanskeligheter med å rekruttere fagfolk.

Regjeringens desentraliseringspolitikk har hatt begrenset effekt. Selv om noen statlige arbeidsplasser er flyttet ut av Oslo, har de ikke klart å snu den overordnede trenden. Kritikere mener at mer radikale tiltak må til – som å etablere nye universitetsavdelinger i distriktene.

Et lyspunkt finnes i hybrid arbeid. Fjernarbeid har gjort det mulig for noen høyt utdannede å bo i distriktene mens de jobber for selskaper i byene. SSBs seneste tall viser at flyttestrømmen fra distriktene til byene har avtatt noe de siste tre årene.

Forsker Jørgen Modalsli ved SSB advarer likevel mot å overdrive denne effekten. «De aller fleste jobber fortsatt fysisk», sier han. «Og for mange av de mest attraktive jobbene – i finans, teknologi og forskning – er det fortsatt nødvendig å bo i eller nær en storby.»